På'n igjen med å blogge litt...

Akkurat nå ligger jeg i senga og skriver på ipoden min.. Skal sjekke om dette funker eller om det tar for lang tid for meg..

I helga som var, altså for en uke siden var Bjørn, jeg og to assistenter i Kristiandsand.. Det var hærlig å komme seg litt bort og møte nye mennesker. Bjørn spiller fotball i LSK Unified, de gutta er kule altså, med på laget er det også med ei jente.

Jeg våknet 03.30 fredagsmorgen (hjeeesp) og sto opp 04.00, vi sto reiseklare 04.45 og spente på flyturen. Jeg var vel mest spent på om rullestolen min kom til å tåle flyturen, jeg hadde jo londonturen i fjor friskt i minne da rullestolen min ble totalvrak, da ryggen på stolen løsnet og nakkeputa mi var dytta forover... Heldigvis, slik sett, skjedde dette da vi var hjemme igjen... Heldigvis!!
Da vi ankom Gardermoen måtte vi sjekke inn og sende bagasjen vår, først ut var den gulvgående heisen min... Den sendes som spesialbagasje og må ordnes med først, så sendte vi en koffert og en bag... Så gjennom sikkerhetskontrollen, i den ene bagasjen min hadde jeg pakket ned antibac og det var jo ikke noe særlig vet dere så den måtte de ta narkotika tester og andre tester... Han mannen snakket til meg som han trodde jeg var skyld i noe. Det var litt ekkelt..
Men jeg har vel sett litt mye på grensevakten som går på TVN vet dere... Meeen jeg overlevde og vi kom oss videre bort til gaten og ventet på at flyet skulle gjøre seg klart.... Fortsettelses følger for nå holder jeg på å sovne...

Sorry - hunden vår

Endelig kommer informasjon og bilder av lille Sorry.

Hun er blanding av samojed, finsk lapphund og flat couted retriver. (skrev det sikkert galt men dere skjønner vel hva jeg mener??)

Moren heter laTOYA og faren heter chaNITO

 


laTOYA



chaNITO

Vi fant Sorry via en annonse på finn.no. Kjersti het damen som hadde de nydelig hundene over her og ti vakre valper. Noen var helt hvite og noen var helt svarte og vår lille Sorry var tricolour. De søteste vofsene jeg noen gang har sett. 

Vi valgte nok rett hund for alle som har hilst på Sorry vil ha henne... :D men, hun er vår lille skjønnhet.



Er hun ikke nydelig??? Her sitter hun helt stille på armen til dyrepleieren.... 

Her kommer flere bilder av rampe jenta, se og nyt :p







Bare ligger her å kuler`n litt til min neste rampestrek, men jeg er så søt liten hundevofs så det er i grunn ingen som bryr seg....

Tror Sorry, men joooda...:p

 

Nå sier Sorry og jeg god natt og sov godt alle sammen.

Oppdatering Beethoven 2

Jeg begynte å skrive, hva er best? med en katt som mjauer og en hund som sover utenfor buret sitt for første gang...

Beethoven fikk dere høre om, men ikke Sorry... Hun har da tatt alle klærne til matfar og spredd de rundt omkring på soverommet. Sambo måtte lete etter klærne idag... hihi... jeg syns at det er litt morsomt, men inatt ligger nok Sorry i buret sitt igjen tenker jeg....

Sånn da var det sagt...:p

Oppdatering Beethoven....

Beethoven sov i buret til Sorry i natt. Sorry sov uten buret. Hva er best?? En katt som nærmest skriker for hun vil ut av buret og da hun kommer ut av buret skriker hun enda mer for da vil hun helt ut. Men dessverre jenta mi, du må nok være inne noen dager, for såret ditt er ekkelt... Det er åpent, de sydde det ikke... Jeg syns egentlig ikke slike ting er ekkelt, men det her er ekkelt. Det er hull nesten rett inn... uhh...

Idag var første medisindag. Erfaringmessig syns jeg det er vanskelig. Ikke noe vondt å si om assistentene mine, men noen av de er det ikke noe hjelp i, da det gjelder medisininntak. Noen har ikke erfaring med dyr eller nærmere sagt katter. Men takket være sambo sin hjelp gikk det strykende, ingen biting og ingen knurring...Phu..

Igår kveld følte jeg en stor sorg innvendig, jeg var rett og slett veldig trist. Jeg hadde vondt i magen og følte meg sliten. Vi fikk beskjed om at Beethoven kom til å sove i mellom 2 -6 timer og det var helt sant. Hun var ikke frisk igår. Ved 21.00 - tiden igår tuslet hun ut av buret. Sorry hadde fått rester av middagsmaten min og drev og spiste, plutselig kommer Beethoven tuslendes bort, Sorry rygger og Beethoven spiser med godt mot. Ingen knurring og ingen hvesing selv om Sorry lukta på henne. DA er Beethoven bedøvet dah... idag er det mye knurring - igjen...

Vel, det var litt oppdaterings....

Beethoven jenta mi....

Alle har vel hilst på Beethoven jenta vår nå, enten på bloggen eller her hjemme.  På fredag sier sambo at hun har sår i øret slik at vi må ringe dyrlegen. Det ser ut som hun hadde blitt bitt av et dyr, vi prata på rev eller hund, men det er fortsatt uklart. Uansett, vi ringte dyrlegen, og etter at han fikk høre hva vi trodde det var sier han at vi må rense såret med pyrisept og se det ann litt. Jeg hadde en følelse at hun burde inn med engang, men valgte fortsatt og ikke høre på magefølelsen min.

Helga går og Beethoven ligger mye i senga  uten å være helt i form.  Hun pleier ikke å bruke 5 min ute og resten av døgnet inne, det pleier å være motsatt. Igårkveld sier sambo at nå har det hevet seg veldig mye og vi blir enige om å ringe dyrlegen dagen etter.

Idag ringte jeg ca 11.15 og fortalte hvordan det var, hun spurte om vi kunne komme ned med henne til kl 12,00 fordi dette kunne være alvorlig. Sambo reiste, kl 13.00 ringer de igjen å sier vi kan komme å hente henne kl 14.00, de drev med oppvåkning. Vi reiser ned begge og blir fortalt at det var en verkebyll som hadde utvilket seg videre til koldbramn... Vi burde ha dratt med engang.

Nå ligger hun i buret til hunden vår og sover og slapper av. Imorgen begynner det en kur på imacelin (sikkert skrevet feil, men dere skjønner hva jeg mener), det kan jo bli gøy.

Det så ikke så godt ut det såret hun har nå, men det var godt å få det bort, er utrolig redd for jenta mi, men som sambo sa, hun klarer seg. Hun er en sterk katt... 

 



Beethoven i fin form...

Første innlegg i 2012

Bedre sent enn aldri, godt nytt år alle sammen.  Nytt år, nye muligheter.

Jeg har bestemt meg for at dette året skal jeg bli flinkere til å redigere bilder.... Jeg har blitt inspirert av min gode vennine Carina og hennes morsomme blogg.  www.carinajosefine.com

Det er en blogg jeg blir så godt humør av, særlig  innlegget om min kjære gruppe Plumbo og moccamenn... Verdt å lese: http://carinajosefine.com/2012/01/15/mocca-marsipan-inkludering-og-sant/

 Jeg lo så jeg holdt på å dævve...

Men altså, jeg har da lagret noen bilder som jeg vil dele med dere. 



Beethoven som en bok, dette bildet syns jeg var stilig.... og ja, så mye snø var det utenfor kjøkkenvinduet mitt en gang i desember for noen år siden. Men mye er grunn av snødett fra taket da...

....og siden det har vært jul, måtte jeg jo lage denne rammen rundt bildet. Fint om man lager julekort selv så kan man lage en slik ramme rundt...


Det er ikke bare Rudolf som er rød på nesen... hihi

Og nå, jeg vet det står i en og en annen lov at det er forbudt å kikke inn gjennom vindu...:o

 Her var det en kattepus som ble tatt bilde av mens hun tittet inn, men pga hensyn til familien ønsket de at pusen skulle forbli anonym...


....og anonym ble hun.... :)))) 

Så ville jeg at bildet skulle se litt gammelt ut

...og gammelt ble det... Syns i grunn det ble ganske så kult jeg, mens så liker jeg gamle bilder da...

Og tilslutt avslutter jeg med dette bildet...

Lille godklumpen min... hjerte....


 

Vet dere hvor heldige dere er????

Akkurat nå sitter jeg her og er kjempe deppa, med tårer i øynene. Jeg tenker på hvordan mitt liv hadde forandret seg om jeg kunne ha gått, som dere andre. Bare kunne ha spurt om hjelp da det var høyst nødvendig.

Det er veldig vanskelig å skrive noe fornuftig nå, tankene svirrer rundt og rundt, tårene er på vei frem, når som helst. Pusten går nesten normalt, men plutselig puster jeg fortere, trekker pusten og puster normalt igjen.

Men tilbake til temaet. Jeg trenger hjelp støtt, av og til kunne jeg tenke meg å bare være meg. Nå har jeg endelig fått meg kjæreste. Min mann med stor M. Jeg vet det høres klisjee aktig ut, men jeg mener det. Tenk hvor koselig, eller egentlig mer normalt det hadde vært om vi to kunne ha funnet på ting sammen, bare hos to, ingen andre, ingen andre assistenter. Meeen tror dere det er enkelt eller???? Neida, ikke faen heller, må alltid ha de diltene etter meg uansett. Lurer på om jeg må ha de med på bryllupsnatta også om jeg skulle ha gifta meg.

Av og til slik som nå skulle jeg gjerne ha bare kunne ha gått for en dag. Bare for å kjenne på friheten og hvordan det er. Tenk på det neste gang dere klager på en vond skulder eller et kne.

Uansett om jeg skal på do å drite, som er nokså privat, eller om jeg skal på butikken å handle så har jeg et påheng jeg gjerne skulle ha blitt kvitt, som jeg ikke får bort.

Må samtidig si at jeg er veldig gla i de assistentene jeg har og har hatt, men dere skjønner hva jeg mener. Det vet jeg. Vi har pratet om det. Akkurat nå er jeg så sliten av tankene mine og tårer at jeg ikke helt hva jeg skal gjør.

Gleder meg til fredag, da kommer elsklingen min tilbake, om han ikke har blitt lei meg ennå da. Vi får se hvor lenge han klarer å holde ut med meg og mine påheng.

Dagen derpå...

Etter en fest og mye inntrykk henger det i utrolig lenge. Det har jeg kjent på, om ikke kroppen, så iallefall sjelen.

MEN, hverdagen kommer alltids tilbake og gamle og nye plikter kommer, om man vil det eller ei. Som jeg fortalte hadde jeg strikket ferdig ørevarmerne og Elverumslua.

Slik ser en prinsessekroneørevarmer ut:



 jeg vet jeg er litt rar, og jeg liker ikke å bli tatt bilde av.

Men slik er ørevarmeren litt nærmere....





Og slik ser Elverumslua mi ut....





OG nei, jeg kommer aaaaldri til å bli en modell....

 

Konger av sommeren....

...og da mener jeg selvfølgelig ikke kong Harald, men Plumbo....

For dere som leste innlegget mitt igår skulle jeg på Plumbokonsert. DET var utrolig nyyydelig og hærlig opplevelse. De gutta KAN å lage liv på scenen, ikke noe døtid der nei. Om det er en som skal skifte gitar eller annet instrument er det alltid en annen i bandet som lager liv. Det er noe jeg setter stor pris på da...

For å starte med begynnelsen så reiste jeg på vorspiel i Løten hos noen jeg ikke jeg kjente, men en felles bekjent av ei jeg kjenner. Jeg grudde meg litt, men maken til hyggelige folk har jeg ikke møtt på. Følte meg velkommen med engang jeg kom inn døra der, det var stas. Siden jeg hadde en billett til overs solgte jeg den til en der.

Vi, assisten min  og jeg, stakk fra vors ca ved 22.00 tiden. Det var en haug med folk utenfor og min angst kom snikende.  Da jeg nærmet meg inngangen sto det vakter der som kroppsvisiterte alle som gikk forbi, så jeg tenkte at de skulle gjør det på meg også. Rettferdig skulle det jo være, men jeg slapp jaggu meg glatt forbi. Det var urolig mange folk inne der også, og bordene var selvfølgelig opptatt, så vi satte oss på tribunen. Jeg prøvde å se etter de folka jeg hadde vært hos, men hadde ikke på linsene mine og i tillegg var det mørkt der slik at det var helt umulig å se noe der for meg. Jeg begynte å kjøre litt rundt, regnet med at ser de meg så roper de vel på meg. Og det gjorde de vettu... Er så godt å kjenne noen på et sted der man i grunn ikke kjenner noen.

Ved midnatt begynte gutta å spille. Har tatt noen bilder da:











 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gutta spilte til klokken ble ca 02.00 og etter konserten spurte jeg vakta om jeg kunne få møte gutta. Og det fikk jeg selvfølgelig.



Hu jenta i bakgrunnen der er hun jeg var på vorspiel hos. Fikk med meg bak scenen også. Eller ikke bak scenen men iallefall bak sperringen. Legg også merke til at vokalisten og meg har samme type svettebånd.. :p Jeg fikk den som gave av bassisten i bandet. Kult ja. Om du leser dette, tusen takk, lå med det i natt jeg. Hihi...



Slik ser det ut bak sperringene...hihi....

Jeg la meg i seng sånn ca 03.00.

Til dere som bidro, tusen takk for en uforglemmelig kveld,

Tusen takk til PLUMBO for at dere sprer glede.

Da prøver vi igjen....

.... skrive på bloggen....

 

Jeg syns jeg har hatt mye å gjøre i det siste. Men hva har jeg eeegentlig brukt tiden til???  Vel, jeg har jo lest bøker da, de som kjenner vet jeg er en bokorm. De tynne bøkene vettu, fra norske serier, de bruker jeg kun et døgn å lese. De er jo så spennende. Og da jeg leser om natta, må jeg jo sove om dagen (ZZZZzzzzZZZ). Neida, jeg bare tuller. Jeg sover lenge om dagen, ja jeg skal innrømme det. Men de timene jeg er våken så gjør jeg da en god jobb...

Jeg har jo dyrene mine som jeg føler jeg må bruke litt tid på. Beethoven og Mozart er jo mye ute da, men de få timene de er inne så trenger de kos og koslige ord. Noen syns jeg er litt rar når det gjelder dyrene mine, men jeg har ikke noe papir på at jeg er vettug...Så ta meg for den jeg er, eller la være.

Jeg strikker en god endel da, snart ferdig med en vott. Også har jeg strikket Elverumslua ferdig og prinsessekroneørevarmer (phu...det var et laangt ord :-))

Nå sitter jeg og venter på at jeg skal på fest. Skal i Løtenshallen og høre på

   

 

 

 

http://xpressonline.no/nyheter/news/images/plumbo.jpg

 

Det er et harryband som kommer fra Sande i Vestfold. De har sanger som: slutte å drikke, bayer, alle damer og du og jeg i natt.

Hørte de på en cdspiller engang på et vorspiel og ble "fanget". Og det endte jo med at jeg måtte på konsert med de. Utenfor døra på Elvarheim sto det at Plumbo skulle spille. DIT skulle jeg, og sånn ble det. Ikveld spiller de i Løten kl 21.00.

Jeg gleder meg og sett virkelig frem til denne kvelden og natten. Skal prøve å få tatt noen bilder og få lagt ut her i morgen.

Høres....

Les mer i arkivet » September 2012 » Februar 2012 » Januar 2012
lilleengelen

lilleengelen

27, Elverum

Hei. Jeg er en jente på 27 år, er addoptert fra India og sitter i rullestol. Jeg smiler og er gla stort sett hver dag og hvis ikke har jeg en grunn til det. :) Dette er min første blogg, så den kan vel ikke bli mer enn bedre og bedre får jeg håpe. Håper du vil trives og jeg tar opp temaer som kan intresserer deg.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits