23.mar.2011

Dette innlegget skulle jeg legge ut for en uke siden, da jeg skulle legge det ut var jeg ikke logget inn. Da jeg logget inn ble innlegget mitt borte og jeg ble rasende. Vi fr hpe det blir gr bedre denne gang.Ja s skjedde det igjen, jeg landet p sykehuset. Denne gangen med influensa og lungebetennelse.Grunnen for at jeg vil skrive om denne episoden er f ut tankene mine. Ikke bare f snakket de ut, men for f satt ord p egne tanker og ikke minst flelser. P fredag allerede dro jeg til legen min for jeg flte meg mere tufs enn vanlig:). Hadde vondt i halsen og vondt i hue, men hadde ingen feber. Jeg kom inn, tok diverse prver og fikk beskjed om at crp'en min var fin. Den var rundt tte. Men om jeg ble verre skulle jeg dra p legevakta. Jeg dro hjem og hpet lenge og vel om at legen hadde rett, jeg hadde jo vaksinert meg bde for influensa og lungebetennelse. Senere p kvelden var jeg invitert p middag, jeg hostet bra mye men tok sjansen p at det skulle g over. Men den gang ei, jeg ble verre utover kvelden. Jeg trodde tilslutt jeg skulle d, s ille var det faktisk. Vi bestemte oss etter litt om og men at vi skulle prve f meg hjem igjen. Det fltes ut som timer men tror ikke det tok s lang tid. :) vel hjemme fikk jeg lagt meg i sengen. Etter dette husker jeg veldig lite. Men jeg vet jeg ble verre. P sndag kveld bestemte vi oss for bestille time p legevakta. Da jeg endelig kom ned dit,dette fltes jo oxo ut som det tok flere timer, fikk jeg endelig behandling. La meg p benken hos legen og tok crp`en min, den hadde kt til ca 430, da fikk komme rett inn p akuttmottaket. Der ble jeg tatt masse prver av,endel nler ble satt inn og fikk oksygen. Etterhvert fikk jeg komme inn p intensiven. Her l jeg fra sndag til torsdag. Jeg fikk mange merkelige tanker og flelser p dette stadiet i sykdommen. Tanken p d ble stadig sterkere. Jeg flte jeg ikke orket mer. Hue mitt var full av vatt,jeg vet jeg var vken meste parten av tiden men jeg husker fint lite. Ansatte p intensiven skal ha en stor takk for at de reddet livet mitt. Det skjnner jeg n i ettertid. For dere som ikke kjenner meg s godt kan jeg si at det f lungebetennelse for meg er og kan bli veldig kritisk. Jeg har en muskelsykdom som ikke gjr det enkelt for meg hoste opp slim og annet grr som m opp. Dermed kan det bli drlig for pusten om man ikke fr det opp. Heldigvis har jeg blitt litt sterkere men angsten er der enn for ikke kunne puste tilslutt d.Etter harde dgn p intensiven ble jeg spass frisk at jeg kunne flyttes p medisin. Jeg syns dette var litt trist siden jeg flte jeg hadde ftt god kontakt med mange av de ansatte,men samtidig veldig letta over at jeg hadde blitt s frisk. Vel oppe p avdelingen fikk jeg rom med engang. P intensiven jobbet det,s vidt jeg la merke til bare damer,utenom legene da. S det bli mtt av en kjekk sykepleierstudent etter s mange dager med damer,fltes virkelig godt. Endelig kunne jeg begynne bli ordentlig frisk. Jeg var fortsatt sliten av hoste og mye vkennetter,s jeg sovnet litt av og til hele tiden.Jeg fikk besk av en assistent ogs, men det besket sovnet jeg fra. Det var veldig rart bare vre meg og mamma etter at det alltid var to sykepleiere som var der bare jeg hostet litt. Savnet etter dyra mine blir strre og strre. Det er veldig rart at firbente skal ha s stor plass i hjertet vrt. Jeg brukte tida alene med mamma med sove, smplanlegge litt fremover og snakke om hva vi hadde opplevd. Jeg hadde egentlig ikkeftt med meg hvor syk jeg egentlig hadde vrt. Jeg kunne ogs begynne ringe rundt og si til folk at jeg levde og forhpentligvis snart kunne f dra hjem igjen.Jeg ble utskrevet fredag, men jeg dro ikke hjem fr lrdag. Det var utrolig rart sitte i stolen min igjen, jeg hadde ligget i en uke. Vel hjemme ble jeg mtt av Mozart, hun trodde ikke sine egne yne, s hun var sur i to dager fr hun endelig kom til seg selv igjenog ville kose. Beethoven hadde ikke merket at jeg hadde vrt borte, mens Josefine sto i buret sitt p to ben da hun hrte stemma mi.N etter tre uker etter oppholdet p sykehuset er jeg overraskende frisk, har kommet meg igjen veldig fort men er sm slapp og blir slitenfort.


n kommentar

Carina Josefine

23.mar.2011 kl.16:23

Saa bra at du er bedre! Kan jo ikke miste Lina-min :)

Skriv en ny kommentar

lilleengelen

lilleengelen

26, Elverum

Hei. Jeg er en jente p 25 r, er addoptert fra India og sitter i rullestol. Jeg smiler og er gla stort sett hver dag og hvis ikke har jeg en grunn til det. :) Dette er min frste blogg, s den kan vel ikke bli mer enn bedre og bedre fr jeg hpe. Hper du vil trives og jeg tar opp temaer som kan intresserer deg.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits